Selv om L. Ron Hubbard lenge hadde forstått hva stoff potensielt betydde for menneskelig elendighet, var det den såkalte psykedeliske revolusjonen på 1960-tallet som fikk ham til å gjennomføre sitt mest intensive arbeid på området. Tankegangen hans var enkel – intet menneske kan være åndelig fritt hvis det er lenket til et kjemisk stoff. Ikke bare utgjør stoffmisbruk en fare for helsen, men det påvirker også innlæringshastigheten, holdningen, personligheten og den generelle åndelige bevisstheten. Etter en gjennomgang i 1972 av hva det voldsomme stoffmisbruket hadde forårsaket blant ungdommer i byen New York, begynte han å omtale denne stoffepidemien som en ødeleggende sosial katastrofe. Og når man ser på hva som fulgte dette psykedeliske tiåret, inklusive et kraftig stigende kokain- og heroinmisbruk og all den ledsagende volden, hadde han rett. Den sosiale ødeleggelsen viste seg i meget høy grad å være en katastrofe. Og problemet var heller ikke på noen måte begrenset til ulovlige stoffer blant ungdommer. Med en psykiatrisk og farmasøytisk virksomhet som med fullt overlegg pumpet stoff inn i samfunnets brede lag, hadde forgreningene faktisk en kulturell betydning.

Løsningen hans var et unikt stoffrehabiliteringsprogram, som ikke bare rettet seg mot stoffenes betydning med hensyn til mental og åndelig svekkelse, inkludert rotete tenking og redusert bevissthet, men som i tillegg tok for seg det problemet som fikk en person til å begynne med stoff i første omgang. For dersom dette problemet ikke ble løst, oppdaget L. Ron Hubbard at personen for alltid ville bli sittende igjen med den opprinnelige tilstanden som stoff representerte en «løsning» på. Like enestående for Hubbards avvenningsprogram var hans måte å eliminere abstinenssymptomene på, noe som spesielt blir relevant når man tenker på virkningene av alkohol, heroin og crack-kokain. Lidelsene i forbindelse med abstinenser har tradisjonelt blitt løst ved ganske enkelt å erstatte en avhengighet med en annen, f.eks. metadon for heroin, og dette hadde lenge stått i veien for rehabiliteringen av tunge narkomane. Ikke det at mye noensinne hadde blitt gjort for den tunge narkomane, ettersom denne personen i motsetning til «fritidsmisbrukeren» sjelden har midlene til å betale for hva som kalles hjelp i en typisk stoffbehandlingsklinikk. Uansett, med Hubbards kombinasjon av kosttilskudd, terapeutiske øvelser og mosjon er marerittet ved abstinenser etter et tungt rusmisbruk over for alltid.

I dag brukes L. Ron Hubbards stoffavvenningsmetoder i mer enn 50 land verden over, og de har på en vellykket måte befridd titusenvis av mennesker fra stoffavhengighet. Hubbards avvenningsmetoder blir nå utelukkende brukt av det internasjonale avvenningsnettverket Narconon (som betyr ingen stoff). Narconon har en suksessrate som minst er fem ganger høyere enn det alle andre stoffrehabiliteringsprogrammer oppnår, og blir allment rost for sin unike effektivitet. De som fullfører Narconon-programmet på en vellykket måte er ikke bare stoff-frie, men de har også sluttet å begå forbrytelser. Et godt eksempel: En betydningsfull undersøkelse viste at før Narconon-programmet solgte 73 prosent av stoffmisbrukerne selv også stoff. Etter fullføringen av andre stoffrehabiliteringsprogrammer fortsatte 50 prosent av de undersøkte å selge stoff. I en lignende gruppe narkomane som fullførte Narconon-programmet, solgte ingen stoff. På samme måte, mens andre programmer klarte å redusere stoff-relaterte forbrytelser med 40 prosent, begikk de som fullførte Narconon-programmet ikke forbrytelser i det hele tatt.

De andre femtisju Narconon-sentrene andre steder forteller om tilsvarende bemerkelsesverdige resultater blant de mange hundre personene som behandles hver uke. Det er derfor ikke merkelig at Narconon-programmet er offisielt anerkjent som standarden for alle rehabiliteringsprogrammer av den velrenommerte Commission for Accreditation of Rehabilitation Facilities (CARF).